MeToos slemme piker

15.10.2022

Etter fem år er det bare å slå fast. Metoo har først og fremst hjulpet de tekkelige.

HELENE ASPHAUG, skrevet for VG og Vi tror deg-stiftelsen

I dag er det fem år siden den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano postet twittermeldingen som skulle slå ned som en bombe:

Tweeten var en reaksjon på overgrepsanklagene mot den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein. Sosiale medier eksploderte. I løpet av ett døgn kom det en halv million meldinger.

Fem år senere er det liten tvil om at Metoo har synliggjort hvor utbredt seksuell trakassering og overgrep mot kvinner er.

Nå skryter vi av at vi tror på kvinner som forteller om overgrep, mishandling og trakassering.

Men den dystre sannheten er at de fleste fortsatt er lite bevisste på hvor lett det er å framstille en kvinne som en løgner.

Overgrepskulturen døde ikke fordi vi delte en emneknagg på Twitter.

Det perfekte offeret har aldri gjort noe galt før overgrepet.

Du må gjerne kalle deg feminist, boikotte Woody Allen og fryde deg over at Harvey Weinstein er i fengsel. Men for mange er det fortsatt langt igjen før de faktisk tror på kvinner, selv om de sier at de gjør det, fordi det er det som er politisk korrekt.

Få tror på kvinner i det øyeblikket de ikke framstilles som det «perfekte offeret».

Det perfekte offeret har aldri gjort noe galt før overgrepet, som kan brukes mot henne i etterkant. Hun utfordrer ikke menn. Hun er en snill pike som ikke lager spetakkel. Hun kler seg passe tekkelig, drikker moderat og går ikke lattermild og brisen hjem fra fest en sen kveld.

Hvis du ikke er et perfekt offer, kan du bare glemme å fortelle om overgrep og trakassering. Alt du har gjort som ikke passer inn i denne gullstandarden for kvinner, vil bli brukt mot deg - for å bevise at du ikke er til å stole på. At du mest sannsynlig lyver.

Tenk nå på hvordan responsen blir hvis du blir voldtatt, men ikke er i nærheten av å være 'det perfekte offeret'.

La oss si at offeret ikke har et perfekt rulleblad, kler seg outrert eller tidligere har blitt tatt med en joint. Kanskje noen har hørt en del rykter om henne også. Kanskje er hun ikke en people pleaser; ikke så lett å like. Hun har heller ikke resurssterke foreldre som kan stille med byens beste advokat.

Hvor store sjanser har du for å bli trodd da? Hvor mye har metoo hjulpet deg? Ikke veldig mye.

Mistenkeliggjøringen av dem som sier fra, lever i beste velgående.

Og en ting er helt klart: Det perfekte offeret finnes ikke i virkeligheten. Det er alltid noe de kan bruke mot deg.

Som avsløringen NRKs Inger Merete Hobbelstad peker på i sin kommentar om Weinstein:

Filmmogulens kjendisadvokat Lisa Bloom hadde flere konkrete forslag til hvordan han kunne slippe unna ved å lekke negative historier om kvinnene som anklaget han for overgrep.

De kunne få dem til å virke ustabile og sørge for at de ble diskreditert hver gang noen googlet dem.

Det er kanskje ikke så rart at kvinner altfor ofte velger å ikke si fra - også etter metoo?

Da en venn av meg ble utsatt for seksuelt overgrep på fest og sa fra til vennene sine, var det flere som tok overgriperens parti, fordi de syntes det var 'smålig' av henne å skulle ødelegge ryktet hans.

Alle varsellamper bør lyse når en manns rykte verdsettes over en kvinnes trygghet. Men folk har egentlig ikke lyst til å tro på kvinner som maser om overgrep.

En annen venn ble voldtatt av en 24 år gammel mann da hun gikk på videregående. De andre syntes hun hadde drukket litt vel mye den kvelden. Og han var «en grei kar». De valgte å tro på han i stedet for henne.

Da hun ble voldtatt igjen ett år senere, ble hun anklaget for å være oppmerksomhetssyk. De mente at hun «ropte ulv».

Disse overgrepene skjedde etter metoo, men ingen av jentene gikk videre med sakene fordi de ikke regnet med å bli trodd. De ville bare få masse ubehag og nye ydmykelser.

Hvis du gråter, kommer de til å si at tårene dine er falske. Hvis du ikke gråter, har du det fint, så hva klager du over?

Hvis du prøvde å forsvare deg, ba du om trøbbel. Hvis du ikke forsvarte deg, fordi du var redd for at han skulle bli enda mer voldelig, blir det brukt mot deg.

Hadde du drukket, oppførte du deg uforsvarlig og må ta skylda selv. Hvis han hadde drukket, blir det gjerne bagatellisert blant vennene.

Hvis du kler deg sexy, må du kanskje regne med at menn blir fristet?

Den mannlige trakassøren blir unnskyldt med hvert forsvar i boka.

Jenter blir også ofte beskyldt for å lyve om overgrep for å få sympati. Hvis du er blant dem som avfeier overgrep på den måten, så er det en løgn at du tror på kvinner.

Det er mange nok der utesom liker dårlig at kvinner sier klart og tydelig ifra om undertrykking. Det stemmer ikke overens med forventningene våre til den passive kvinnen.

Overgrepet blir fortsatt bagatellisering.

Det forventes at kvinner skal leve moralsk feilfrie liv, og helst ikke lage for mye oppstuss. Men dagens kvinner forventer faktisk å kunne leve livet akkurat som de vil - uten å bli brukt til uønsket forlystelse av menn. Vi forventer at overgrep ikke blir akseptert, ei heller når kvinnen har sine feil og mangler.

Overgriperen ser ikke alltid ut som den store, stygge ulven, og offeret ser ikke alltid ut som et såret lam. Offeret kan sikkert være frekk eller arrogant, eller til og med ta igjen.

Det gjør ikke overgriperen til noe mindre overgriper, og det gjør ikke offeret til noe mindre offer.

Metoo-bevegelsen var helt nødvendig. Men det er naivt å tro at den har ført til drastiske forbedringer.

Noen hoder har falt, og både bedrifter, organisasjoner og partier står i kø for å flotte seg offentlig med at «her hos oss har vi nulltoleranse». Men det har neppe gjort det lettere for kvinner å bli trodd.

Mistenkeliggjøringen av dem som sier fra, lever i beste velgående.

Overgrep blir fortsatt bagatellisert.

Vil du at det skal komme mer ut av metoo? Det er forbausende enkelt. Du må bare unne mennesker eierskap over sin egen kropp.

Klarer du såpass?

Siden år 2000 har 186 kvinner i Norge blitt drept av partnere, eller tidligere partnere. Majoriteten av partnerdrapene skjer på tross av at det har vært tydelige faresignaler i tiden før drapet. 7 av 10 kvinner var i kontakt med hjelpeapparat før de ble drept. I 72 prosent av partnerdrapene var det registrert én eller flere episoder med partnervold...

Skru av skjermen og ha tre minutters stillhet for alle kvinnene vi har mistet.

Ikke én til! Minne- og støttemarkering mot vold og kvinnedrap i Oslo og Bergen, søndag 14. januar 2024 kl. 14.00.