Selvhjelp

Bare når du våger å erkjenne for deg selv at du har vært utsatt for overgrep, er du i stand til å komme deg videre. Man kan ikke ta bort eller fjerne det som har skjedd, men man kan lære seg å leve med det.

Den eneste som har skyld og ansvar for en voldtekt og seksuelle overgrep, er ene og alene gjerningspersonen(e). Plasser skylden hos overgriper, for å frikjenne deg selv. Det kan være vanskelig, men nødvendig.

Har du plassert skylden der den hører hjemme, kan du gå videre med å kvitte deg med skammen. Du har ingen grunn til å skamme deg, men dessverre kan det ta tid og mye bearbeidelse for å fjerne den vonde følelsen. Kjenner du på skam, kan du begynne å fjerne den. Tren på å si: "jeg har ingen grunn til å skamme meg". Det kan være tøft i begynnelsen, men med tiden vil skamfølelsen reduseres, og du vil få mer tro på deg selv.

Det er vanskelig å komme seg videre ved å tie og bære på smerten alene. Snakk med en fagperson eller noen du stoler på, om det du har blitt utsatt for. For noen er det et stort steg å dele det med noen, mens hos andre er det naturlig å dele med flere. Det er viktig å huske at du ikke er alene og at det finnes flere i din situasjon.

Etter en traumatisk opplevelse, er det helt naturlig å reagere. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig eller galt, for alle er forskjellige og reagerer på sin måte. Du kan for eksempel bli nedstemt, samt kjenne på sterke og vonde følelser. Dette er helt normalt, etter å ha blitt utsatt for noe unormalt. Tillat deg selv å vise disse følelsene. Få de ut for å lette på "trykket", uten at det skal gå utover deg selv eller noen andre. Prøv gjerne å utforske årsaken til reaksjonene og hvorfor du føler som du gjør. Sett ord på det du opplever, analyser det og aksepter det. Med tiden vil det bli lettere for deg hvis du bearbeider traumene og oppsøker hjelp ved behov. Les mer om etterreaksjoner.

Du kjenner deg selv best, så lytt til deg selv og dine behov, spesielt i vanskelige perioder. Hva er det du tåler og trenger, for å få det bedre? Lytt, føl og følg dine behov. Ikke la noen presse deg, eller si hva som er rett eller galt. 

Ta gjerne mot råd og støtte fra andre. Vår erfaring er at det kan ta tid, og det nytter ikke med hastverk. Bli ikke skuffet om du får tilbakefall, det er helt naturlig, men som regel blir det lettere å takle for hver gang. 

Noen har behov for regelmessig eller periodevis hjelp, andre kan ha behov for innleggelse(r). Noen klarer seg også med selvhjelp og støtte fra familie og venner. Ta kontroll over egen behandling og behov. 

Aldri føl deg svak, heller føl deg sterk for at du tar tak i utfordringene og er ærlig ovenfor deg selv.

De dårlige dagene blir ikke helt borte over natten. Derfor er det viktig å prøve å beholde håpet. Når du har brutt tausheten, funnet deg en god hjelper og kanskje kommet godt i gang med behandling, så vil du etter en stund også møte motgang og oppdage at det ennå er et godt stykke igjen. Det er viktig å beholde håpet og orke å jobbe videre, for livet blir bra et sted der fremme. Det vet vi, og det har vi selv erfart!

Det hjelper dessverre ikke å være negativ, synes synd i seg selv eller stå lenge i en "offerrolle". Det kan være tøft, men om du skal få det bedre må du huske å beholde riktig innstilling.

Ikke glem det som er mening, glede og positivt for deg. Det er også viktig å beholde rutiner og ha stabilitet i etterkant av traumer. Du påvirkes også mye av menneskene du har rundt deg, så omgås mennesker som gjør deg godt og vil deg vel.