Til pårørende
Står du nær noen som har blitt voldtatt eller seksuelt misbrukt?
Hvis en mor, datter, søster, kjæreste, venn, kollega eller noen andre har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelt overgrep, har du en viktig oppgave. De som blir trodd, respektert og får støtte, er vanligvis bedre rustet til å få det bedre i etterkant av traumet, og komme seg raskere tilbake. Likevel skal du aldri føle som pårørende at hele ansvaret ligger hos deg. Det er forskjellige behov fra person til person. Her er informasjon og noe du kan tenke over, som kan gjøre det lettere for den som står deg nær.
1. Ikke vær redd for å spørre
Hvis du mistenker at noen du kjenner er blitt utsatt for et seksuelt overgrep, er det viktig at du bryr deg og lytter. For mange er det vanskelig å fortelle rett ut at man er blitt voldtatt eller at noen har oppført seg på en måte som virker ubehagelig.
Hvis du mistenker at en person er blitt utsatt for voldtekt eller seksuelt overgrep, kan det oppleves lettere at du spør rett ut. Noen ganger må man spørre flere ganger, for hos noen kan det ligge langt inne å si ordene.
2. Lytt og tro
Mange som opplever seksuelle overgrep, legger ofte skylden på seg selv og er usikker på om man blir trodd. Derfor er det viktig at du viser at du tror på det som blir fortalt, og ikke minst viser at det ikke er vedkommende sitt ansvar eller feil, uansett hvordan det har skjedd.
Man skal aldri stille spørsmål ved personens handling. Ikke still spørsmål som dette: "hva hadde du på deg?", "hvorfor gjorde du det?", "hvorfor var du der?" eller "hvorfor drakk du så mye?". Dette er ikke relevant for de som har blitt utsatt, da handlingen allerede har skjedd. Tvert i mot kan det heller gjøre at de føler mer skyld og skam. Det er aldri den fornærmede sin feil at et sted eller en person ble farlig for dem.
Den som er utsatt trenger ofte hjelp til å innse at det ikke spiller noen rolle hva hen gjorde da overgrepet fant sted. Det som har skjedd er en kriminell handling, som man selv ikke har skyld i. Vis at det er modig av personen å åpne seg og dele.
3. Vis at du er der
Det kan ta lang tid å få det bra etter et seksuelt overgrep, og ofte medfører det senskader og etterreaksjoner som kan prege voldtektsutsatte i mange år. Noen ganger kan det også svinge eller oppleves som at symptomene går i en "berg- og dalbane".
Noen perioder oppleves bedre, men etter hvert kan man falle tilbake til å ha det tungt igjen. Som familie, partner eller venn, er det viktig å vise at du er der. Ikke bare like etter hendelsen, men også i tiden fremover.
For mange kan det være vanskelig å vise at de fortsatt ikke har det bra, eller at de føler seg skyldig om de ikke klarer å komme seg videre. Derfor er det fint hvis du tør å spørre og snakke om overgrepet, selv om det har gått lang tid siden det skjedde. Det er ikke sikkert det er ønskelig å snakke om det akkurat da, men det er fint å vite for ham eller henne, at man har folk å snakke med når det trengs, og at man har noen som bryr seg.
4. Ikke vær stille
Det er vanlig for pårørende å være usikker på hvordan de skal støtte noen som er utsatt. Det kan medføre en risiko med at man ikke gjør noe i det hele tatt, og unngår å snakke om det, i håp om at det skal gå over av seg selv.
Alle utsatte har et behov for å snakke om følelsene man sitter med, og hvordan man har det. Hvis folk rundt er stille, kan det for utsatte virke som at man ikke er trodd. Dette kan medføre at man føler seg til bry og at man plager de man har rundt seg. Så vis at du bryr deg, er der og har respekt –selv lenge etterpå.
5. Ta vare på deg selv
Står man vær noen som har det vanskelig, kan det være lett å glemme seg selv. Hvis man ikke har det bra selv, er det vanskeligere å ta vare på noen andre.
Ikke glem deg selv i den vanskelige situasjon, og kjenn dine egne behov. Ikke føl at du sitter alene med ansvaret, og bruk de ressursene du og dere har. Hvis du føler behov for å snakke med noen, er det helt naturlig og ikke noe du skal føle skam over. Da kan du også få råd og tilbakemeldinger, som kan gjøre situasjonen lettere for både deg og personen som er utsatt.
6. Hjelp til å få hjelp
Selv om du som familie, kjæreste eller venn betyr mye for fornærmede, kan det være godt å snakke med noen som ikke er pårørende. Dette kan være traumeekspert, psykolog eller en annen fagperson. Noen føler behov for å snakke med en utenforforstående like etter overgrepet, mens andre får dette behovet med tiden. Det viktigste er likevel å ikke bære alt alene, men å ha noen å dele det med.
Tips fornærmede om helsevesen, bistandsadvokat og politi – uten å presse. Snakk sammen om dette er noe man skal gå videre med. For noen vil dette gjøre at man kommer seg videre, samt får lagt ansvaret og skylden der den hører hjemme.
7. Hvis den du står nær fortsatt utsettes for vold og overgrep
Hvis er person fortsatt er utsatt for vold, voldtekt eller seksuelle overgrep, eller står i fare for å bli det, er det viktig at personen får hjelp til å komme seg ut av situasjon en og kan føle seg trygg. Du kan snakke med hjelpeapparatet eller noen du stoler på, for å få hjelp til å finne ut hva som bør gjøres.
Om du søker hjelp eller støtte, uten at fornærmede føler seg trygg eller riktig behandlet, er det viktig å ikke gi opp. Tør å prøv igjen, om dette skjer. Du har rett på trygg og respektfull hjelp.